Ørland har som flere andre steder i landet hatt en stor vipebestand som har gått sterkt tilbake de senere år. Noen par har likevel holdt stand på en håndfull lokaliteter i kommunen. Vipa er en elsket og husket karakterart i kommunen, og skaper stort engasjement for miljøtiltak og bevaring av biomangfold. Arten er en nøkkelart, både for å legge til rette for andre jordbruksarter med lignende behov som sanglerke, storspove og gulspurv, og gjennom statusen den har som symbol for endring av artssammensetningen i jordbrukslandskapet. Å øke sjangsene for å opprettholde en livskraftig bestand av denne folkekjære arten i kommunen vil ha høy verdi både ut fra et biomangfold- og et kulturlandskapsperspektiv.
Omsøkt eiendom stod urørt/brakk i 2020. Dette var tydeligvis attraktivt for vipa og to par gikk til hekking i 2020. I 2021 har 4 par hatt tilhold i området, hvorav flere viser hekkeatferd. Ved å la området stå urørt frem til ungene er flyvedyktig håpet man å øke hekkesuksessen. Dette ble gjennomført ved å leie et jordstykke av driver slik at dette ikke ble pløyd opp.
Området er et attraktiv og insektsrikt oppvekstområde hvor vipeungene kan finne næring og skjul. Området grenser mot en bekk med høy vegetasjon av strandrør og takrør, som gir beskyttelse. Det er ingen trær på lokaliteten (mindre utsatt for kråke) og vipene har god oversikt i alle retninger. Området er 14,4 mål. Det ble i 2021 utført 5 befaringer for å observere vipenes hekkeatferd i løpet av våren. Alle befaringer/observasjonen er gjort av Besøkssenter våtmark Ørland, hvor representant fra Landbrukskontoret og driver av jorda var med på den ene. Det er ønske om å videreføre tiltaket hvis det gir resultater. Området ligger i utkanten av UKL-området Austrått. Det forventes flere miljøtiltak og relevant tilrettelegging innenfor UKL-området som vil kunne gjøre området mer attraktivt for vipe i årene som kommer. Da er det viktig å ha populasjoner av arten i nærområdet som kan ta i bruk nye lokaliteter etter hvert som de blir tilgjengelige.
Det ble observert 4 par viper i området og flere av disse gikk til hekking. Noen hadde reir i åkeren på motsatt side av bekken hvor det ikke var gjort noen tiltak, men hvor jorda ble driftet. Ett par hadde reir i tiltakssonen som ble lagt brakk. Den 30. mai var ungene til paret i tiltakssonen klekt. To unger ble observert. Den ene gikk ut i åkeren rundt, mens den andre oppholdt seg i den upløyde marka. Ved neste tilsyn den 19. juni var ikke disse ungene å se. Det ble videre funnet antatte spor etter grevling (“snutegraving”) i området. Det er kjent fra Skottland at grevling kan gjøre dramatisk innhogg hos hekkende vipe. Problemet forsterkes dersom det er tørt vær over tid, slik at det blir mindre tilgang på annen mat for grevlingen. Det er observert både grevling og rev i området tidligere (pers. med. Hild Kirkbak). Det er mulig at ungene har forflyttet seg, men sikkert like sannsynlig at de er tatt av predator. Det ble imidlertid observert 2 unger på andre siden av bekken, utenfor tiltakssonen. Disse var av ulik alder, og må stamme fra forskjellige kull.
Det ser ut til at den driftede jorda på andre siden av bekken har gode nok kvaliteter til at vipene får frem unger der. Det kan også være at bekken fungerer som en barriere for grevling og rev, forutsatt at det er færra av disse predatorene på vestsiden av bekken. Prosjektet ønskes videreført selv om det kanskje ikke ga direkte gevinst i form av oppvokste viper. Det må da vurderes om tiltakssone er optimal, eller om man skal se på muligheter på andre siden av bekken. Eventuellt en annen tilpasning av driftsform. Det ble hekkesuksess for 2 andre kull utenfor området. Man bør også se på faktorer der. Det ble tidlig i dette arbeidet diskutert muligheten for oppsett av predatorvern, noe som kanskje kan øke suksessen.
Lenke til observasjoner av vipe i området: viper i Hovsmyran
Tidlig på våren var flere vipepar i området. Etter våronna ser det ut til at det er bare ett par som har reir. Hunnen lå på reir i tidligere tiltaksområdet den 25. mai 2023, med hannen som vakt.
