Ramsarkonvensjonen

Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen i 1974. Målet er å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak.

Kort fortalt:

Opprettet: 2. februar 1971. Derfor markeres Verdens våtmarksdag 2. februar hvert år.

Mål: å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden.

Definisjon: Våtmarker defineres vidt i Ramsarkonvensjonen. Omfatter bl a myr, elver, innsjøer, brakkvann og marine områder ned til seks meters dybde

Medlemsland: 169 land som er forpliktet til å opprette internasjonalt viktige våtmarksområder, Ramsarområder, og forvalte disse slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes.

Antall: I dag er det over 2.400 Ramsarområder i verden. Av disse ligger 63 i Norge.

Plassering: Konvensjonens sekretariat holder til i Sveits. Her har de tett samarbeid med bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold og Bonnkonvensjonen.