I kuldeperioden for en stund siden kunne vi se litt uvanlig oppførsel hos flere arter. Vi har en stor bestand av trekkende kråker (antagelig fra land øst for Norge) på Ørland på vinteren og mange har lagt merke til disse flokkene som noen ganger teller rundt 1000 individer hver. At vi mennesker påvirker mesteparten av den isfrie landjorda på kloden tjener de tilpasningsdyktige opportunistene som f.eks. kråke på, mens spesialistene ofte mister sine leveområder pga denne aktiviteten. Kråkeflokkene slet også med å finne mat, og gravde opp hundrevis av hull i snøen for å komme til spillkorn. For en gangs skyld så det ut til at kråkene hadde positiv effekt på en del andre arter, som kunne bruke hullene til næringssøk. Stokkendene hadde problemer med å finne mat i fjæra ettersom disse områdene også var tilfrosset. Da er det greit å ha lang hals som kan strekkes under snøen langs bakken der kråka ikke har kommet til. Det så ut til at alle som allerede var nedi et hull måtte vike når noen andre ville komme til.