Ørland våtmarkssystem

Våtmarkssystemet på Ørland består av fire grunne kystområder. Dette er Innstransfjæra, Hovsfjæra, Kråkvågsvaet og Grandefjæra. Deler av områdene tørrlegges ved lavvann og store mudderflater blottlegges. Både mudderflatene og områdene med grunt vann tiltrekker seg store mengder fugl. Området er særlig viktig for ender, svaner og vadefugl under trekket vår og høst. Blant de typiske artene for området finner vi svartand, sjøorre, ærfugl og sangsvane. Ett av områdene, Grandefjæra, er vernet som naturreservat, mens de andre tre er fuglefredningsområder.

Trondheimsfjorden våtmarkssystem

Trondheimsfjorden våtmarkssystem omfatter Gaulosen i Sør-Trøndelag og Eidsbotn, Rinnleiret og Ørin i Nord-Trøndelag.

Tautra og Øvre Forra

Tautra ligger i den indre delen av Trondheimsfjorden og består av ei flat øy omgitt av grunne sjøområder. Tautra er dominert av jordbrukslandskap og skog. Området er et viktig hekke- og rasteområde for blant annet måker, ender og vadefugl. Øvre Forra dekker den østre del av Levanger kommune. Det er stor variasjon av ulike naturtyper i Forra, dette gir seg utslag i et rikt dyre og fugleliv, samt et mangfold i ulike plantearter, og blant annet er 328 ulike karplanter er registrert i området.

Havmyran

Havmyran på Hitra ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den 17. desember 1982. Reservatet dekker et areal på ca. 40 km², hvorav ca. 12 km² er myr, ca. 3 km² vann og ca. 25 km² fastmark. Formålet med fredningen er å bevare et stort, representativt og urørt myr- og heilandskap med oseanisk flora og vegetasjon, samt et viktig våtmarksområde med en rik og interessant fuglefauna. Både i botanisk og ornitologisk sammenheng har Havmyran internasjonal verneverdi, d.v.s. den høyeste kategori et verneområde kan oppnå.

Froan

Froan er et eget lite øyrike ytterst i havgapet i Frøya kommune. Verneområdet består av en rekke mindre øyer med en to kilometer vid marin sone rundt. Det er høy produksjon av blant annet tang, tare, blåskjell og fisk i områdene rundt øyene. Froan er viktig i en internasjonal målestokk på grunn av det store antall fugler som bruker området som rasteområde i trekkperiodene, hekkeområde om sommeren, myteområde under fjærskifte om høsten, og som overvintringsområde.

Fuglefredningsområder/Verneområder (Utenfor Ramsar)

Reservatet dekker et areal på ca. 670 dekar, hvorav ca. 650 dekar er vannareal. Formålet med opprettelsen av fuglefredningsområdet er å bevare et rikt og interessant fugleliv og en viktig trekklokalitet for vannfugl.

Været landskapsvern- og fuglefredningsområde – Bjugn

Været, med Svinøya og omkringliggende holmer og sjøarealer i Bjugn kommune, ble fredet som landskapsvernområde den 20. august 1982. Formålet med fredningen er å bevare et egenartet og vakkert kultur- og naturlandskap og å verne om dets dyreliv.

Strømmen fuglefredningsområde – Rissa kommune

Strømmen Fuglefredningsområdet har et areal på ca. 310 dekar, hvorav ca. 225 dekar er vannareal. Formålet med fredningen er å bevare et spesielt våtmarksområde med rike strandenger, samt bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugler. Strømmen representerer en naturtype, grunne salt-/ brakkvannsstrømmer, som er sjelden i Trøndelag.

Bingsholmsråsa fuglefredningsområde – Åfjord kommune

Bingsholmsråsa i Åfjord kommune ble vernet som fuglefredningsområde den 23. desember 1983. Reservatet dekker et areal på ca. 5190 dekar, hvorav ca. 5010 dekar er vannareal. Formålet med opprettelsen av fuglefredningsområdet er å bevare et rikt og interessant fugleliv og en viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl.

Hosensand landskapsvern- og fuglefredningsområde – Åfjord

I 1987 ble dette lauvskogsområdet og flygesandfeltet fredet. Hosensand landskapsvern- og fuglefredningsområde er ca. 40 da stort. Formålet med fredningen er å bevare et helt spesielt botanisk område.

Austråttlunden landskapsvernområde

Austråttlunden landskapsvernområde har et areal på 616 dekar, og ble vernet i 1975. Formålet med vernet er å bevare en særegen og variert landskapstype der bl.a. vegetasjonen i store deler av området har lundkarakter, og å bevare et rikt og variert plante- og dyreliv, herunder også viltbestanden

Litjvatnet, Agdenes

Litjvatnet naturreservat i Agdenes kommune har en svært viktig betydning som raste- og hvileplass for trekkfugler. Vatnet er svært næringsrikt, og det finnes også en del spesielle planter, bl.a. sverdlilje. I medhold av Naturvernloven er Litjvatnet er fredet som naturreservat, og formålet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Rusasetvatnet

Rusasetvatnet i Ørland kommune er ikke et fredet område, men tas med på bakgrunn av de kvaliteter som ligger i området, samt at det er påstartet et reguleringsplanarbeide som har som formål å sette i verk Norges største restaureringsprosjekt for våtmarksområder. 250 dekar sump og myr er planlagt omdannet til vann, og vil være første gang i Norge at man drar i gang et så stort rehabiliteringsprosjekt i våtmark. Rusasetvatnet kan i dag til tider huse usedvanlig store mengder og stort artsmangfold av fugl. Rusasetvatnet er en viktig brikke i hele Ørland og regionens våtmarkssystem.